Juletre er et grønt gran- eller furutre som pyntes med lys og annet og settes opp i private hjem og andre steder i forbindelse med feiring av jul. Juletreet er et av julens viktigste symboler i nyere tid i store deler av den vestlige verden.

Historikk

Etter all sannsynlighet har juletreet hedenske "røtter". Det å bruke grønne vekster for å undertrykke vinterens makt og beskytte seg mot overnaturlige krefter, er en gammel tradisjon. Det måtte nødvendigvis ikke brukes et helt tre.

Skikken med å pynte juletre stammer fra Schlesien i Preussen, og kjennes siden slutten av 1500-tallet. I Den unge Werth lidelser fra 1774 beskriver Goethe juletreet slik det stort sett kjennes idag. «Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse» (dansk oversettelse). Romanens store popularitet var med på å utbre skikken både i Tyskland og i andre land. I katolske deler av Europa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, men også protestantiske prester var lenge motstandere av juletreet.

Juletreet i Skandinavia

Det første juletreet i København skal ha blitt tent hos en ung lege med tysk hustru så tidlig som i 1812. Når det første juletreet ble pyntet i Norge, kjenner man ikke til, men Studentersamfunnet i Christiania arrangerte juletrefester i 1840-årene. Den eldste norske beskrivelsen av et juletre stammer fra Jørgen Moe, som i 1842 skrev et brev om juleforberedelsene og om julaften på Nes:

«Veed Du hvad et Juletræ ær? - Vi træda ind gjennem et Par Kabinetter i den store spisesal, der staare Juletræet, en amerikansk Gran. Den hæver sig fra en med Draperier forziret Platform, i en straalende Belysning af Lamper fra Grenene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget Pragt om det hele. Se nu veed Du hvad et Juletræ ær!»

I 1850- og 60-årene ble juletreet kjent i byene i Norge og hos enkelte barnefamilier i bygdene, men det var først etter 1900 at juletreskikken slo gjennom, da skolelærere begynte å arrangere juletrefester. På noen isolerte steder kom den ikke før i 1930, og enkelte steder møtte skikken kraftig motstand av religiøse grunner. I Nord-Norge så for eksempel læstadianerne på juletreet som stor synd.

Juletrær som gis i gave mellom byer

Det er i moderne tid ikke uvanlig at byer gir store juletrær i gave til hverandre som en fast tradisjon, som settes opp på sentrale plasser. F.eks. har Oslo kommune gitt et juletre til London som settes opp på Trafalgar Square hvert år fra 1947 mens Trondheim kommune hvert år sender juletre til Hamburg som settes opp på rådhusplassen der.

Juletreet i dag

Fordi juletreet er et eviggrønt tre, symboliserer det evig liv.

I dag står juletreet tilbake som en festlig del av julen, og er en utbredt forbruksvare. Paradoksalt nok får det granskogrike Norge de fleste av sine juletrær fra trefarmer i Danmark. Danmark har svært få skogarealer, men der dyrkes grantrær som juletrær, og blir pleiet og solgt i seks sorteringer etter høyde.

I 1999 ble det solgt mellom 1,5 og 1,6 millioner levende juletrær i Norge ifølge Norsk Gallup. I tillegg kommer rundt 400 000 juletrær som folk hugger i egen skog, eller som blir skaffet utenfor det vanlige salgsapparatet. Rundt 10% av juletrærne i norske hjem er av plast. Seks av ti norske husstander velger gran til jul. Med økt kjøpekraft velger mange dyrere, men tettere og kraftigere edelgran fra Danmark.

Juletreskikker i private hjem

I private hjem i Norge er det vanlig å plassere juletreet i stua. Det tas inn, settes i en juletrefot og pyntes ofte om kvelden lille julaften. Juletrepynt kan være hvite, elektriske lys, glitrende girlandre, snorer med små flagg, lenker laget av fargerikt papir, julekurver av papir, blanke kuler, små figurer og annet som henges på treet. Julegavene, små og store presanger pakket i fargerikt julegavepapir, legges ofte under treet, både i Skandinavia, der gaveutdelinga skjer julaften, og i angloamerikanske hjem, der gavene åpnes om morgenen juledagen.

Det har lenge også vært vanlig «å gå rundt juletreet» på julaften eller under andre sammenkomster i romjula. Slik juletregang vil si at familiemedlemmer og gjester tar hverandre i hendene og danner en ring rundt treet, går rolig rundt det mens de synger julesanger, enten det er julesalmer eller sangleker. På juletrefester med mange deltakere er det ikke uvanlig å danne flere ringer av mennesker.

Det er vanlig å beholde juletreet til like over nyttår, men sjelden lenger enn til trettende dag jul da julepynten tas ned og treet kastes. Siste frist for å rydde jula bort er 13. januar, da «tjuende dag Knut jager jula ut».


Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Juletre